Add articles and brochures section

Add brochures section to frontpage

Add grid view template

Add article about medical cannabis study for patient organizations

Add brochure for doctors

Add brochure for patient organizations

Add brochure for politicians

Update styles to support new sections

Update news article date
This commit is contained in:
Ruben 2025-10-02 22:29:21 +02:00
parent b0ad85f1ac
commit c4697e47c8
18 changed files with 345 additions and 26 deletions

View file

@ -0,0 +1,6 @@
menu = true
menu_order = 2
show_date = true
[en]
title = "Articles"

View file

@ -0,0 +1,109 @@
# Studie på medisinsk cannabis til Norge
Vi søker støtte fra pasientforeninger som ønsker å bidra til å gjøre dette mulig.
## Norge er nå i en unik posisjon til å bidra til kunnskapsheving på medisinsk cannabis.
Innledningsvis vil vi understreke at medisinsk cannabis (MC) ikke har noe å gjøre med legalisering eller rusreform. MC handler om utskriving på resept, av leger.
Medisinsk cannabis er ikke én medisin, men en medikamentgruppe, på linje med andre medikamenter. Men kunnskapsmangel og rigide regelverk har lenge gjort det svært vanskelig for norske pasienter å få resept. I naboland, som England og Danmark, har de siden 2018 hatt egne ordninger for medisinsk cannabis på resept, kombinert med at de gjennomfører studier som gjør det mulig å få mer kunnskap om hvilke varianter, doser og administrasjonsformer som virker best for ulike pasientgrupper. Vi har nå en unik mulighet til å få dette til i Norge.
Norge står faktisk i en særstilling med tanke på å bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget rundt medikamentgruppen betraktelig. Både nasjonalt og internasjonalt. Dette fordi Norge har et unikt personnummer som følger en pasient i flere register. Dermed kan vi forholdsvis lett finne ut hvordan MC påvirker arbeidsdeltagelse, sykehusinnleggelser, bruk av helsetjenester og så videre, samtidig som vi henter inn pasientspesifikke data om effekter og bivirkninger.
Vi er i den heldige situasjon at vi har et etablert og dyktig forskningsmiljø ved Imperial College i London, som siden 2018 har hatt ansvar for [UK medical cannabis registry](https://www.who.int/teams/health-product-policy-and-standards/standards-and-specifications/norms-and-standards/gmp). Dette er en stor oppfølgingsstudie som ble implementert i England da politikerne gjennomførte lovendringer som gjorde det mulig for leger å skrive ut [GMP-standardisert medisinsk cannabis](https://www.who.int/teams/health-product-policy-and-standards/standards-and-specifications/norms-and-standards/gmp) på linje med andre medisiner. Studien er det største av sitt slag i Europa og omfatter nå over 40.000 pasienter og 420 ulike varianter av GMP-standardisert medisinsk cannabis. Det produseres fortløpende [studier med bakgrunn i data fra dette registeret](https://ukmedicalcannabisregistry.com/), som bidrar til en viktig kunnskapsheving rundt MC.
Leder for forskningsgruppen ved Imperial College, er [svenske Mikael Sødergren](https://profiles.imperial.ac.uk/m.sodergren). [Claes Hultling](https://ki.se/en/people/claes-hultling), som forsker innen nevrobiologi ved Karolinska Institutt i Stockholm, er allerede i gang med å innføre studien i Sverige. Forskermiljøet i London ønsker også å utvide studien til Norge og Stopp lidelsen er nå i dialog med tre norske forskere som ønsker å bidra til dette.
Men for å skaffe tilstrekkelig med finansiering og gjennomslag for prosjektet, er det en stor fordel å være mange som står bak det. Stopp lidelsen henvender seg derfor til pasientforeninger, hvis medlemmer vil nyte godt av en slik studie, og ber om støtte.
En eventuell støtte til prosjektet foregår typisk på følgende måte:
- Styret i pasientforeningen innkaller først Stopp lidelsen til et uforpliktende møte, der det blir gitt utdypende informasjon om hva medisinsk cannabis er og hvordan studien er tenkt gjennomført.
- Styret tar i etterkant av møtet stilling til om de vil støtte initiativet.
- Dersom de ønsker å støtte, skrives det gjerne et styrevedtak som styret stemmer over. Forslag til tekst kan være:
> *«Styret i ………. vedtar å støtte arbeidet til Stopp lidelsen med å få innført en forskningsstudie som del av en prøveordning for medisinsk cannabis i Norge. Dette innebærer at Stopp lidelsen kan bruke foreningens logo i sammenhenger der foreningens styre finner det formålstjenlig. Det kan også være aktuelt å bidra med informasjonsspredning til medlemmer dersom styret anser dette som ønskelig.»*
- Støtten innebærer eksempelvis at Stopp lidelsen kan bruke foreningens logo og navn i sammenhenger der den aktuelle pasientforeningen finner det formålstjenlig. Dette er typisk i høringssvar til politikere, underskrifter på kronikker og leserinnlegg, på informasjonsplakater og andre presentasjoner av prosjektet.
- Det kan også være aktuelt å spre informasjon til foreningens medlemmer, om studien og progresjonen i arbeidet. Dette avgjør eventuelt foreningen fra gang til gang.
- Er det ønskelig er det også mulig å bidra mer direkte i arbeidet.
Siden vi vet at mange foreninger og pasienter ønsker mer informasjon om medisinsk cannabis, vil vi i det følgende gi dere en kort innføring i:
- Hva medisinsk cannabis er og hvordan det virker
- Studien som grunnbjelken i en prøveordning for medisinsk cannabis
- Hvorfor benyttes en oppfølgingsstudie
- Hvorfor er dette aktuelt akkurat nå?
## Hva er medisinsk cannabis og hvordan virker det?
Medisinsk cannabis er ikke én medisin men en medikamentgruppe. Medikamentene kommer i administrasjonsformer som kapsler, oljer, tabletter, tørket plantemateriale (damping) og munnspray. Hvert av produktene i disse kategoriene har en unik kombinasjon av virkestoffer og administrasjonform. En pasient som ikke får effekt av en variant av medisinen (eksempelvis Sativex) vil likevel kunne få god effekt av en annen variant og/eller administrasjonsform. I Norge har vi nå 18 varianter av MC. Til sammenligning har de i England 240 varianter.
De mest kjente virkestoffene i MC er THC og CBD. THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen. Ved overdosering kan THC gi en euforisk virkning (ruseffekt). CBD er ikke rusgivende, men kan virke avslappende. CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet. [I tillegg til dette](https://www.mdpi.com/1420-3049/26/9/2774) finner vi mindre mengder av andre cannabinoider som eksempelvis CBG, CBN og THCV og også ikke-cannabinoide fenoler, flavoriner, terpener og alkaloider. Disse virker sammen i en entourage-effekt og bidrar til at hver variant av medisinen har unike virkninger.
Virkestoffene i cannabis virker på et stort reseptorsystem i kroppen som kalles det endocannabinoide systemet. Dette består av tre hovedbestanddeler: endocannabinoider (som Anandamide og 2-AG), CB1 og CB2 reseptorer og regulatoriske enzymer. Det endocannabinoide systemet er et stort reseptorsystem som har som hovedoppgave å opprettholde den naturlige balansen i kroppen, eller homeostasen. Det er sentralt i regulering av mange viktige prosesser som angst, smerte, betennelser, stress, immunreseponser, humør og appetitt. Dysreguleringer i systemet er også antatt å påvirke utvikling av symptomer ved Huntingtons, Alzenheimer, Parkinson og MS.
Effekten på det endocannabinoide systemet forklarer også hvorfor cannabis har effekt på så mange symptomer og diagnoser. Cirka 50 % av [reseptene som nå skrives ut i England](https://www.bbc.com/news/articles/crgkxv6ljp4o) skrives ut mot all typer langvarig smerte, 40 % skrives ut mot ulike mentale helsetilstander, 6 % mot nevrologiske tilstander og 4 % til andre diagnoser.
## Tilstander som har fått godkjenningsfritak i Norge
Dette er tall fra DMP per 2023.
Cannabis er beheftet med en del misforståelser og stigma knyttet til at virkestoffet THC i cannabis også kan brukes som et rusmiddel. Varianter som inneholder under 1 % THC kan man ikke oppnå ruseffekt av. Dette er typisk isolert CBD (som i Epidyolex) eller helplante CBD med GMP-standard. Ved høyere mengde THC gjelder følgende; ved medisinsk bruk regnes ruseffekt som en uønsket bivirkning som kan oppstå ved overdosering av THC. I så henseende er ikke medisinsk cannabis alene. Vi har flere medikamenter som kan gi ruseffekt ved overdosering. Alt handler om dose, opptrapping, tilvenning og innhold av virkestoffer. Vanlige doser av THC til medisinsk bruk ligger gjerne mellom 0,5 - 20 mg **i døgnet** etter at man har gått gjennom en tilvenning, tilsvarende det man gjør ved eksempelvis Lyrica og Benzodiazepiner. Startdoser ligger gjerne på 0,5 - 2,5 mg THC i døgnet. Til sammenligning regnes èn rusdose fra 10 mg THC blant uerfarne brukere, og gjerne over 50 mg **per dose** for erfarne brukere.
Avhengighetspotensiale er en annen faktor som mange er bekymret for. Dette er forståelig gitt erfaringene med oxicontin og den aggressive markedsføringen som ble ført i den forbindelse. MC er i liten grad fysisk avhengighetsskapende. En RCT-studie som ser på hva som skjer ved en rask seponering av Sativex, finner [ingen abstinensproblemer](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21878454/) etter 3 års bruk. En annen RCT-studie, som [følger revmatismepasienter over 5 måneder](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16282192/), viser ingen problemer knyttet til å avslutte behandling. Ved rekreasjonsbruk er det anslått at cirka [9 % utvikler avhengighet](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17382831/), men avhengighetsbegrepet bør brukes med forsiktighet når vi snakker om medisinsk bruk, da seponering ofte vil medføre at symptomene MC brukes for, vender tilbake. Det kan oppstå toleranseutvikling (at dosene må økes), men dette reguleres ved at lege følger doseutvikling og gjennomfører nedtrappingsperioder dersom dette er nødvendig.
## Studie som grunnbjelken i en prøveordning for medisinsk cannabis
For at de administrative og formelle forholdene skal gjøre det mulig å innføre denne studien, er det behov for endringer i lovverk og regelverk rundt MC. Dette betyr at det også er behov for politisk arbeid og Stortingsflertall. Dette gjorde Danmark allerede i 2018 og [evalueringene derfra](https://www.ism.dk/Media/638676307934090985/1.%20Evaluering%20af%20fors%C3%B8gsordningen%20med%20medicinsk%20cannabis%202024%20(002).pdf) er så gode at de har valgt å gjøre endringene permanente fra 2026. De viktigste forholdene som må legges til rette er følgende:
1. **Studie**. Det er behov for å justere den engelske studien til norske forhold og finne forskningsmiljø som ønsker å jobbe med dette. Stopp lidelsen er allerede i kontakt med norske forskere som ønsker å bidra til å innføre studien, men det er behov for å tilpasse den engelske studieprotokollen til norske forhold. Dette krever at det bevilges penger til dette arbeidet.
2. **Kunnskapsheving blant leger**. [Studier viser at norske leger generelt](https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09687637.2020.1806208) er positive til å ta i bruk medisinsk cannabis, men at de har lite kunnskaper om medikamentgruppen. For at ordningen skal bli så god som mulig for pasientene er det behov for å utarbeide kursing og opplæring rundt MC for leger. Dette ønsker forskerne vi er i dialog med å bidra til, men også dette krever bevilgning av penger til å gjennomføre jobben.
3. **Generell forskrivningsrett for alle leger**. Det er flere grunner til at dette er ønskelig. Den viktigste er at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten allerede er sprengt. Det er også hensiktsmessig at det er den legen som kjenner pasienten best som har ansvar for forskrivning og oppfølging. Dette er oftest fastlegen. Men leger som skal skrive ut resept trenger kunnskaper. Det er derfor et mål å sikre at leger som har forskrivningsrett, også har gjennomført kursingen i punktet over.
4. **Dekning av kostnader**. I alle land som har innført ordninger for MC, er en av de store utfordringene at det bare har vært delvis dekning av kostnader for pasientene. Dermed blir medikamentet utilgjengelig, til tross for at både pasient og lege ønsker å bruke det. For å sikre likebehandling, og unngå et A- og B-lag, er det behov for refusjonsordninger. Dette vil kreve finansiering og prioritering av politikere.
5. **Bred indikasjon for resept**. For å skaffe så mye kunnskap som mulig, knyttet til medisinsk cannabis og ulike diagnoser, er det hensiktsmessig at leger kan skrive ut medikamentgruppen til alle de sykdomstilstander som vi vet det kan virke på. Også de sjeldne diagnosene. Dette er den beste måten å få mer kunnskaper om MC på; det at medikamentet prøves ut i praksis, samtidig som man henter inn data på effekter og bivirkninger. Siden vi allerede vet at cannabis er [et legemiddel med få alvorlige bivirkninger](https://www.lmi.no/2019/06/26/cannabis-er-ikke-medisinsk-risikabelt/), vil det være etisk og moralsk forsvarlig å gjøre det på denne måten.
6. **Gjennomgang av helsekrav til førerkort**. I dag er en stor utfordring for pasienter i Norge, at de som hovedregel mister førerkortet når de får resept på medisinsk cannabis. Dette som det eneste landet i Europa. Og det skjer selv om kjøreevne umulig kan påvirkes, som ved CBD-medikamenter. Det er et svært inngripende tiltak å frata syke mennesker førerretten dersom det ikke er grunnlag for dette. Det er derfor behov for en grundig gjennomgang av regelverket. Noe som også krever politisk vilje og prioritering.
## Hvorfor benyttes en oppfølgingsstudie?
Innen medisinskfaglige forskningsmiljøer har man de siste tiår hatt fokus på at forskning på medisiner skal foregå gjennom dobbeltblinde, randomiserte studier (RCT-studier). Det er mye bra å si om denne gullstandarden, men den har også svakheter. Når det gjelder medisinsk cannabis, og de praktiske realitetene som er rundt denne medikamentgruppen, er det flere grunner til at oppfølgingsstudier (RWE) er å foretrekke i denne fasen av forskningen. Dette har blitt utdypt i flere forskningsartikler. Blant annet i artikklene [“Real World Evidence in Medical Cannabis research”](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34748204/) og [“The value of real world evidence: The case of medical cannabis”](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36405915/).
### Dobbeltblinde studier og medisinsk cannabis
RCT-studier er tidkrevende og dyre. Sativex, som kun er én variant av medisinsk cannabis, mot én underdiagnose ved MS, brukte 20 år på å komme på markedet. Skal vi ha samme fremdrift for alle varianter av medisinsk cannabis mot alle diagnosegrupper medikamentgruppen er aktuell for, vil vi trenge flere hundre år for å komme i havn. Siden helt plantemateriale er utfordrende å patentere vil denne fremdriften bli enda mer forsinket.
Vi har allerede kunnskaper om potensielle bivirkninger av MC. I motsetning til isolerte virkemidler, som oppbevares i laboratorier og ikke prøves ut på mennesker før det er gjennomført tilstrekkelige sikkerhetsstudier, har vi allerede cannabis tilgjengelig i samfunnet rundt oss. Medikamentet har blitt brukt medisinsk i flere tusen år, og ble skrevet ut på resept i Norge helt frem til 1965, da politiske vedtak gjorde det ulovlig å fortsette å skrive ut resepter. Siden da er det gjennomført flere mindre RCT-studier og enda flere store oppfølgingsstudier på effekter og bivirkninger av MC. Allerede i 2019 var denne kunnskapsbasen så stor at tidligere medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, uttrykte [følgende i Fagbladet Journalen](https://www.lmi.no/2019/06/26/cannabis-er-ikke-medisinsk-risikabelt/):
> *“Det er en utbredt feiloppfatning at cannabis er et medisinsk risikabelt stoff, sier Steinar Madsen til Fagbladet Journalen. Han understreker at cannabis er et legemiddel med få alvorlige bivirkninger.”*
Når det gjelder legemidler med markedsføringstillatelse, vet vi ofte lite om både langtidsvirkninger og hvordan medikamentet vil virke på reelle pasientgrupper, når det slippes på markedet. Det samme kan ikke sies om medisinsk cannabis. Dette setter MC i en særstilling med tanke på å benytte Real World Evidence studier.
Et annet forhold ved RCT-studier er at pasientene som deltar hovedsakelig er selekterte for å være uten tilleggsdiagnoser eller bruk av andre medisiner. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis reelle pasientgrupper der mange typisk har tilleggsdiagnoser og bruker flere medikamenter samtidig. Det er nettopp [komplekse og sammensatte lidelser](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10170337/) som MC har vist et stort potensiale til å kunne behandle, og studier underbygger at pasienter med slike sykdomsbilder opplever [en bedre livskvalitet med MC](https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0290549). Oppfølgingsstudier har en helt annen mulighet til å inkludere slike pasientgrupper og også sjeldne diagnoser.
MC er en medikamentgruppe med det særtrekk at hver standardisert variant av medisinen inneholder flere virkestoffer i en unik kombinasjon. Det betyr at en pasient som ikke får effekt av en variant av medikamentgruppen, likevel kan få effekt av en annen variant og/eller administrasjonsform. En slik form for persontilpasset medisin er det vanskelig å få til gjennom en RCT-studie, som typisk konsentrere seg om en, eller noen få, varianter av MC. En Real World Evidence studie har den fordelen at hver pasient kan prøve ut mange ulike varianter av MC. Dermed vil man ende opp med et mer realistisk bilde av hvilken variant av medikamentgruppen som passer best for hvilke diagnoser og pasientkategorier. Denne kunnskapen kan i sin tur brukes for å lage mer målrettede RCT-studier.
RCT-studier er laget for å måle effekt av ett virkestoff på få effektparameter. Dette samsvarer dårlig med MC som inneholder flere virkestoffer og har effekt på mange parameter samtidig.
### Oppfølgingsstudie og medisinsk cannabis
Sammenlignet med RCT-studier, har oppfølgingsstudier flere fordeler når man ønsker å forske på effekter og bivirkninger av medisinsk cannabis som medikamentgruppe:
- Man får data på hvordan medisinene faktisk virker i det virkelige liv.
- Man kan lage studier på større grupper av pasienter
- Man kan inkludere flere ulike MC-produkter i samme studie.
- Man kan inkludere flere sjeldne og små diagnoser, som det sjelden lønner seg å forske spesifikt på.
- Man kan inkludere pasienter med komplekse og sammensatte diagnoser, slik virkeligheten ofte er.
- Det er kostnads- og tidsbesparende.
- Man kan måle effekter og bivirkninger over tid.
- Enkeltstående RWE studier, inneholder allerede mer data på MC enn alle RCT-studier tilsammen.
## Hvorfor er dette aktuelt akkurat nå?
Vi som kontakter deg/dere er interesseorganisasjonen [Stopp lidelsen](https://www.stopplidelsen.no/) (inntil vi får ferdig hjemmesiden kan dere best følge arbeidet på Facebook og Instagramsidene til Stopp lidelsen). Vi består av erfarne representanter fra flere pasientforeninger, i nært samarbeid med fagpersoner i inn- og utland. Vi har over tid jobbet for å få gjennomslag for en prøveordning og forskningsstudiet med medisinsk cannabis i Norge, og begynner nå å få gehør for prosjektet hos de fleste partier på Stortinget. Men igjen, for å få ordningen så god som mulig er det viktig å være mange bak initiativet. Vi henvender oss derfor til pasientforeninger og ber om støtte. Vi har allerede støtteerklæringer fra flere foreninger bak oss, og har til nå 30.000 pasienter i ryggen.
Vi håper deres forening også ønsker å bidra til den kunnskapshevningen som planlegges. Som vil gjøre det mulig for flere pasienter å få en bedre livskvalitet, til tross for sykdom. For er det noe som går igjen i studier om medisinsk cannabis, så er det at pasientene som får effekt rapporterer om bedre symptomlindring, med færre bivirkninger. Noe som gir en bedre livskvalitet totalt sett.

Binary file not shown.

After

Width:  |  Height:  |  Size: 278 KiB

View file

@ -0,0 +1,12 @@
# Brosjyre for leger
Dette er en brosjyre rettet mot leger og annet helsepersonell som behandler pasienter med OCD (tvanglidelser).
## Innhold
- Diagnostisering av OCD
- Evidensbaserte behandlingsmetoder
- Når skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten
- Viktige ressurser og kontaktinformasjon
Last ned PDF-versjonen for å lese hele brosjyren eller for å printe ut.

View file

@ -0,0 +1,2 @@
title = "Brosjyre for leger"
summary = "Informasjon om OCD-behandling rettet mot helsepersonell og leger"

View file

@ -0,0 +1,5 @@
menu = true
menu_order = 3
list_style = grid
title = "Brosjyrer"
summary = "Her finner du informasjonsbrosjyrer om OCD og tvangslidelse for ulike målgrupper."

View file

@ -0,0 +1,3 @@
# Brosjyrer
Vi har laget kortfattede brosjyrer som enkelt kan printes ut hjemme. Disse er fin å ha med seg og gi videre når man ikke har så mye tid til å forklare, men vil gi mulighet til å lese mer på eget initiativ. På brosjyrene ligger QR-kode som henviser tilbake til nettsidens dybdeartikler med referanser.

View file

@ -0,0 +1,13 @@
# Brosjyre for pasientforeninger
Denne brosjyren er laget for pasientforeninger og støttegrupper som jobber med personer som har OCD.
## Innhold
- Hvordan starte en støttegruppe
- Viktige temaer å dekke i møter
- Ressurser for videre læring
- Samarbeid med helsevesenet
- Erfaringsutveksling og nettverk
Last ned PDF-versjonen for å lese hele brosjyren eller for å printe ut.

View file

@ -0,0 +1,2 @@
title = "Brosjyre for pasientforeninger"
summary = "Veiledning for pasientforeninger og støttegrupper som jobber med OCD"

View file

@ -0,0 +1,13 @@
# Brosjyre for politikere
Informasjon til politikere om hvordan de kan bidra til å forbedre tilbudet for mennesker med OCD.
## Innhold
- Fakta om OCD i Norge
- Utfordringer i dagens behandlingssystem
- Forslag til politiske tiltak
- Hva sier forskningen
- Økonomi og samfunnskostnader
Last ned PDF-versjonen for å lese hele brosjyren eller for å printe ut.

View file

@ -0,0 +1,2 @@
title = "Brosjyre for politikere"
summary = "Hvordan politikere kan bidra til bedre tilbud for OCD-pasienter"

View file

@ -4,6 +4,13 @@
</div>
</div>
<section class="cta-section escape">
<div class="cta-content">
<p>Vi har laget flere informative brosjyrer som oppsummerer og forklarer medisinsk cannabis en kortfattet måte. Last de ned, print de ut å ta de med til legen, pasientforeningen din eller politikere du møter!</p>
<a href="/brosjyrer" class="cta-button">Vis brosjyrer</a>
</div>
</section>
<article class="contain">
<h1>Hvem er vi?</h1>
<p>Vi er en interesseorganisasjon som arbeider for at pasienter som kan ha nytte av medisinsk cannabis skal motta likeverdig og trygg behandling med oppfølging fra lege. Medikamentgruppen skal være økonomisk tilgjengelig gjennom offentlig refusjonsordninger og pasienter skal ikke miste grunnleggende rettigheter når de mottar lovlig medisin!</p>
@ -49,6 +56,8 @@
<p>Avhengighetspotensiale er en faktor som mange er bekymret for. Dette er forståelig gitt erfaringene med OxyContin og den aggressive markedsføringen som ble ført i den forbindelse. MC er i liten grad fysisk avhengighetsskapende. En RCT-studie som ser hva som skjer ved rask seponering av Sativex, finner ingen abstinensproblemer etter 3 års bruk. En annen RCT-studie, som følger revmatismepasienter over 5 måneder, viser ingen problemer knyttet til å avslutte behandling. Ved rekreasjonsbruk er det anslått at cirka 9 % utvikler avhengighet, men avhengighetsbegrepet bør brukes med forsiktighet når vi snakker om medisinsk bruk, da seponering ofte vil medføre at symptomene MC brukes for, vender tilbake. Det kan oppstå toleranseutvikling (at dosene økes), men dette reguleres ved at lege følger doseutviklingen og gjennomfører nedtrappingsperioder dersom dette er nødvendig.</p>
</article>
<style>
.hero {
display: flex;
@ -76,4 +85,45 @@
}
}
}
.cta-section {
background: linear-gradient(135deg, var(--color-green), var(--color-blue));
padding: 3rem 1rem;
text-align: center;
.cta-content {
max-width: 42rem;
margin: 0 auto;
p {
color: white;
font-size: clamp(1.1rem, 3vw, 1.3rem);
margin-bottom: 1.5rem;
line-height: 1.5;
}
.cta-button {
display: inline-block;
background-color: white;
color: var(--color-green);
padding: 0.75rem 2rem;
border-radius: 2rem;
font-size: 1.1rem;
font-weight: bold;
text-decoration: none;
transition: all 0.2s;
&:hover {
background-color: var(--color-green-light);
color: var(--color-green);
transform: translateY(-2px);
}
&:focus {
outline: 0.2rem white solid;
outline-offset: 0.2rem;
}
}
}
}
</style>

Binary file not shown.

After

Width:  |  Height:  |  Size: 152 KiB

View file

@ -46,7 +46,7 @@ a {
align-items: stretch;
}
.contain, :where(main>article, main>aside) {
.contain, :where(main>article, main>aside, main>section) {
display: grid;
grid-template-columns: minmax(.4rem, 1fr) minmax(0, 42rem) minmax(.3rem, 1fr);
> * {
@ -130,29 +130,6 @@ main {
}
}
/* LIST VIEW */
main > article {
> article {
background-color: white;
padding: 0;
margin-bottom: 1.5rem;
overflow: hidden;
> :not(img) {
padding-left: 1rem;
padding-right: 1rem;
}
h1 {
margin-top: 1rem;
}
p {
margin-bottom: 1rem;
}
}
}
/* FOOTER */
footer {

View file

@ -0,0 +1,94 @@
<?php if (!empty($pageContent)): ?>
<article class="list-intro">
<?= $pageContent ?>
</article>
<?php endif; ?>
<section class="brochure-grid-wrapper">
<div class="brochure-grid">
<?php foreach ($items as $item): ?>
<article>
<?php if ($item['cover']): ?>
<a href="<?= htmlspecialchars($item['url']) ?>">
<img src="<?= htmlspecialchars($item['cover']) ?>" alt="<?= htmlspecialchars($item['title']) ?>">
</a>
<?php endif; ?>
<h1>
<a href="<?= htmlspecialchars($item['url']) ?>">
<?= htmlspecialchars($item['title']) ?>
</a>
</h1>
<?php if (($metadata['show_date'] ?? true) && !empty($item['date'])): ?>
<p><?= htmlspecialchars($item['date']) ?></p>
<?php endif; ?>
<?php if ($item['summary']): ?>
<p><?= htmlspecialchars($item['summary']) ?></p>
<?php endif; ?>
<div class="brochure-actions">
<?php if (!empty($item['pdf'])): ?>
<a href="<?= htmlspecialchars($item['pdf']) ?>" class="btn-download" download>Last ned PDF</a>
<?php endif; ?>
<a href="<?= htmlspecialchars($item['url']) ?>" class="btn-read-more">Les mer</a>
</div>
</article>
<?php endforeach; ?>
</div>
</section>
<style>
main > section.brochure-grid-wrapper {
margin-top: 1.3em;
.brochure-grid {
display: grid;
grid-template-columns: repeat(auto-fit, minmax(clamp(15rem, 45%, 20rem), 1fr));
gap: clamp(1rem, 3vw, 2rem);
}
.brochure-grid > article {
background-color: white;
padding: 0;
overflow: hidden;
display: flex;
flex-direction: column;
> :not(img, a) {
padding-left: 1rem;
padding-right: 1rem;
}
h1 {
margin-top: 1rem;
font-size: clamp(1.5rem, 4vw, 2rem);
}
.brochure-actions {
margin-top: auto;
display: flex;
gap: 0.5rem;
flex-wrap: wrap;
padding-bottom: 1rem;
a {
margin-top: 1.3rem;
border-radius: 1rem;
background-color: var(--color-grey);
padding: 0.35rem 1rem;
color: white;
text-decoration: none;
&:hover {
background-color: var(--color-green);
color: white;
}
&:focus {
outline: 0.1rem var(--color-green) solid;
color: var(--color-grey);
background-color: white;
}
}
}
}
}
</style>

View file

@ -1,18 +1,49 @@
<?php if (!empty($pageContent)): ?>
<article class="list-intro">
<?= $pageContent ?>
</article>
<?php endif; ?>
<article>
<?php foreach ($items as $item): ?>
<article>
<?php if ($item['cover']): ?>
<img src="<?= htmlspecialchars($item['cover']) ?>" alt="<?= htmlspecialchars($item['title']) ?>">
<a href="<?= htmlspecialchars($item['url']) ?>">
<img src="<?= htmlspecialchars($item['cover']) ?>" alt="<?= htmlspecialchars($item['title']) ?>">
</a>
<?php endif; ?>
<h1>
<a href="<?= htmlspecialchars($item['url']) ?>">
<?= htmlspecialchars($item['title']) ?>
</a>
</h1>
<p><?= htmlspecialchars($item['date']) ?></p>
<?php if (($metadata['show_date'] ?? true) && !empty($item['date'])): ?>
<p><?= htmlspecialchars($item['date']) ?></p>
<?php endif; ?>
<?php if ($item['summary']): ?>
<p><?= htmlspecialchars($item['summary']) ?></p>
<?php endif; ?>
</article>
<?php endforeach; ?>
</article>
<style>
main > article {
> article {
background-color: white;
padding: 0;
padding-bottom: 1.3rem;
margin-bottom: 1.5rem;
overflow: hidden;
> :not(img, a) {
padding-left: 1rem;
padding-right: 1rem;
}
h1 {
margin-top: 1rem;
}
}
}
</style>