79 lines
9.8 KiB
PHP
79 lines
9.8 KiB
PHP
<div class="hero">
|
||
<div class="textbox">
|
||
<h1>Pasientene som faller mellom alle stoler</h1>
|
||
</div>
|
||
</div>
|
||
|
||
<article class="contain">
|
||
<h1>Hvem er vi?</h1>
|
||
<p>Vi er en interesseorganisasjon som arbeider for at pasienter som kan ha nytte av medisinsk cannabis skal motta likeverdig og trygg behandling med oppfølging fra lege. Medikamentgruppen skal være økonomisk tilgjengelig gjennom offentlig refusjonsordninger og pasienter skal ikke miste grunnleggende rettigheter når de mottar lovlig medisin!</p>
|
||
|
||
<h1>Hva ønsker vi å oppnå?</h1>
|
||
<p>Målet er å finne en løsning på den utfordrende situasjonen som norske pasienter, leger og forskere står overfor når det gjelder bruk av medisinsk cannabis (MC) i behandling. Dette søker vi å gjøre ved å opprette en registerstudie i Norge, sammen med følgende gjennomføringskriterier som må være oppfylt for at studien skal kunne realiseres: </p>
|
||
|
||
<h2>1. Registerstudie i samarbeid med utlandet</h2>
|
||
<p>Vi jobber for at Norge skal implementere Europas største registerstudie på medisinsk cannabis, utviklet ved Imperial College i London. Studien følger opp alle som bruker medisinsk cannabis - uansett hvilken sykdom de har eller hvilken type cannabis de bruker. Slik kan vi få oversikt over hvilke varianter av medikamentgruppen som virker best for ulike tilstander, sammen med bivirkninger som oppstår. Vi er allerede i dialog med flere Norske forskere som ønsker å bidra til dette. </p>
|
||
|
||
<h2>2. Bred indikasjon for vurdering</h2>
|
||
<p>For at studien skal kunne gi oss utvidet kunnskap, er det behov for å endre dagens situasjon der det er nesten umulig for pasienter å få resept på medisinsk cannabis i Norge. Dette til tross for at medikamentgruppen allerede ansees som lite risikabel i medisinsk sammenheng. Vi ønsker at det skal bli anerkjent at cannabis påvirker kroppens endocannabinoide system, som betyr at det kan hjelpe ved mange forskjellige sykdommer og plager. Vi mener derfor at leger bør kunne prøve ut medisinsk cannabis for alle tilstander der pasienten ikke har fått god nok hjelp av andre medisiner - så lenge det ikke er noen medisinske grunner til å unngå det.</p>
|
||
|
||
<h2>3. Generell forskrivningsrett for alle leger</h2>
|
||
<p>Vi ønsker at leger som allerede kan skrive ut sterke medisiner (A- og B-preparater), også skal kunne skrive ut medisinsk cannabis til sine pasienter. Vi jobber for at legen som kjenner pasienten best - og som følger dem opp til vanlig - også skal være den som tar avgjørelsen om medisinsk cannabis. Vi mener dette vil gi bedre oppfølging og mer helhetlig behandling for pasientene. Dette vil også være en viktig avlastning for en spesialisthelsetjeneste som allerede er overarbeidet og har lange helsekøer.</p>
|
||
|
||
<h2>4. Dekning av medisinutgifter</h2>
|
||
<p>Et medikament er ikke reelt tilgjengelig hvis pasienten ikke har råd til det. Alle som får resept på medisinsk cannabis bør få dekket kostnadene gjennom det offentlige, slik som med andre medisiner. I dag må pasientene stort sett betale alt selv, noe som skaper et todelt system der bare de med god økonomi får tilgang til behandlingen. Dette fører til at mange pasienter kjøper cannabis illegalt, der det er billigere, men uten kvalitetskontroll og trygghet.</p>
|
||
|
||
<h2>5. Etterutdanning av leger og helsepersonell</h2>
|
||
<p>Det er viktig at foreskrivningen av medisinsk cannabis foregår på en trygg og forsvarlig måte. Det er derfor behov for at leger får tilbud om kurs og opplæring om hvordan medisinsk cannabis brukes for å behandle ulike sykdommer. Legene sier selv at de mangler kunnskap på dette området, noe som også bekreftes i studier. Uten tilstrekkelig kunnskap kan ikke legene gi pasienter den beste behandlingen eller føle seg trygge på å forskrive medisinsk cannabis.</p>
|
||
|
||
<h2>6. Gjennomgang av helsekrav til førerkort</h2>
|
||
<p>For at pasienter skal kunne delta i studien er det behov for en grundig gjennomgang av regelverket rundt førerkort og medisinsk cannabis. Som det eneste landet i Europa, har Norge et regelverk som fører til at de fleste pasienter mister førerretten når de får resept på medisinsk cannabis. Dette selv om de bruker varianter og doser som ikke påvirker kjøreevnen. For andre medikamenter som kan ha en midlertidig påvirkning av kjøreevne operer Norge med et tillitssystem. Dagens regelverk diskriminerende derfor pasienter som bruker medisinsk cannabis.</p>
|
||
|
||
<h1>Hva er medisinsk cannabis?</h1>
|
||
<p>Medisinsk cannabis er ikke én medisin men en medikamentgruppe. Medikamentene kommer i administrasjonsformer som kapsler, oljer, tabletter, plantemateriale og munnspray. Det finnes tre kategorier av medisinske produkter som skrives ut på resept:</p>
|
||
|
||
<ul>
|
||
<li><strong>Legemidler med markedsføringstillatelse</strong> (I Norge er dette i dag Sativex og Epidyolex)</li>
|
||
<li><strong>Medisinske produkter med GMP-standard</strong>. Dette går under fellesbetegnelsen Cannabis Based Products for Medical Use, forkortet til CBPM’s. GMP-standarden holder så høy kvalitet at man vet eksakt innhold av virkestoffer i alle disse produktene.</li>
|
||
<li><strong>Magistrelt fremstilte medikamenter med GMP-standard</strong> (apotekfremstilt).</li>
|
||
</ul>
|
||
|
||
<p>Hvert av produktene i disse kategoriene har en unik kombinasjon av virkestoff og administrasjonform. En pasient som ikke får effekt av en variant av medisinen, eksempelvis Sativex, vil likevel kunne få god effekt av en annen variant og/eller administrasjonsform. I Norge har vi nå 19 varianter av medisinsk cannabis (MC). Til sammenligning har de i England 240 varianter.</p>
|
||
|
||
<p>De mest kjente virkestoffene i MC er THC og CBD. THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen. Ved overdosering kan THC gi en euforisk virkning (ruseffekt). CBD er ikke rusgivende, men kan virke avslappende. CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og muligens være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet. I tillegg til dette finner vi mindre mengder av andre cannabinoider som eksempelvis CBG, CBN og THCV, samt ikke-cannabinoide fenoler, flavonoider, terpener og alkaloider. Disse virker sammen i en "entourage"-effekt og bidrar til at hver variant av medisinen har unike virkninger. Dette gjør også at MC bør tilpasses individuelt til hver enkelt pasients behov.</p>
|
||
|
||
<p>Virkestoffene i cannabis virker på et stort reseptorsystem i kroppen som kalles det endocannabinoide systemet. Dette består av tre hovedbestanddeler: endocannabinoider (som anandamid og 2-AG), CB1- og CB2-reseptorer og regulatoriske enzymer. Det endocannabinoide systemet har som hovedoppgave å opprettholde den naturlige balansen i kroppen, eller homeostasen. Det er sentralt i regulering av mange viktige prosesser som angst, smerte, betennelser, stress- og immunresponser, humør og appetitt. Dysreguleringer i systemet antas også å påvirke utvikling av symptomer ved Huntingtons sykdom, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose (MS). Effekten på det endocannabinoide systemet forklarer hvorfor cannabis kan ha effekt på så mange symptomer og diagnoser. Cirka 50 % av reseptene som nå skrives ut i England, er mot all typer langvarig smerte, 40 % mot ulike mentale helsetilstander, 6 % mot nevrologiske tilstander og 4 % til andre diagnoser.</p>
|
||
|
||
<p>Cannabis er beheftet med en del misforståelser og stigma knyttet til at virkestoffet THC også kan brukes som et rusmiddel. Varianter som inneholder under 1 % THC kan ikke gi ruseffekt. Dette gjelder typisk isolert CBD (som i Epidyolex) eller helplante-CBD med GMP-standard. Ved høyere mengder THC gjelder følgende: Ved medisinsk bruk regnes ruseffekt som en uønsket bivirkning som kan oppstå ved overdosering av THC. I så henseende er ikke medisinsk cannabis alene. Flere medikamenter kan gi ruseffekt ved overdosering. Alt handler om dose, opptrapping, tilvenning og innhold av virkestoffer. Vanlige doser av THC til medisinsk bruk ligger gjerne mellom 0,5–20 mg i døgnet etter tilvenning, tilsvarende det man gjør ved eksempelvis Lyrica og benzodiazepiner. Startdoser ligger gjerne på 0,5–2,5 mg THC i døgnet. Til sammenligning regnes én rusdose fra 10 mg THC blant uerfarne brukere, og gjerne over 50 mg per dose for erfarne brukere.</p>
|
||
|
||
<p>Avhengighetspotensiale er en faktor som mange er bekymret for. Dette er forståelig gitt erfaringene med OxyContin og den aggressive markedsføringen som ble ført i den forbindelse. MC er i liten grad fysisk avhengighetsskapende. En RCT-studie som ser på hva som skjer ved rask seponering av Sativex, finner ingen abstinensproblemer etter 3 års bruk. En annen RCT-studie, som følger revmatismepasienter over 5 måneder, viser ingen problemer knyttet til å avslutte behandling. Ved rekreasjonsbruk er det anslått at cirka 9 % utvikler avhengighet, men avhengighetsbegrepet bør brukes med forsiktighet når vi snakker om medisinsk bruk, da seponering ofte vil medføre at symptomene MC brukes for, vender tilbake. Det kan oppstå toleranseutvikling (at dosene må økes), men dette reguleres ved at lege følger doseutviklingen og gjennomfører nedtrappingsperioder dersom dette er nødvendig.</p>
|
||
</article>
|
||
|
||
<style>
|
||
.hero {
|
||
display: flex;
|
||
flex-direction: column;
|
||
justify-content: flex-end;
|
||
padding: 1rem .4rem;
|
||
/*background-color: #cecece;*/
|
||
background-image: url(hero-bg.webp);
|
||
background-size: cover;
|
||
background-position: 30% 80%;
|
||
min-height: 50vh;
|
||
text-wrap: balance;
|
||
.textbox {
|
||
max-width: 42rem;
|
||
margin: 0 auto;
|
||
h1 {
|
||
background-color: white;
|
||
width: clamp(75%, 60vw, 80%);
|
||
display: inline;
|
||
font-size: clamp(2.2rem, 6vw, 3rem);
|
||
padding: 0 .5rem;
|
||
line-height: 1.5;
|
||
box-decoration-break: clone;
|
||
-webkit-box-decoration-break: clone;
|
||
}
|
||
}
|
||
}
|
||
</style>
|