Update tekst.md

Oppdatering med kvildehendvisninger

tekst.md

@@ -2,7 +2,7 @@ Jeg er ingen ekspert på transformatorenes dunkle mulighteter til å bruke stati
 Jeg står heller ikke på noen av de steile frontene med endetidsprofeter som enten lover helvete eller himmel om den kunstige intelligensen blir generell nok.
 Jeg er og blir en slags forvirret dilettant i det hele.
 Men min amatørisme vis-à-vis modellenes velde er også en fordel: Den gir et skråblikk på alle lovnader, festtaler og skremselsbilder som kommer fra alle kanter.
-De kommer vel snarere stort sett fra to kanter: den politiske, i kraft av statsråders bedyrelse om at dette og hint skal effektivisere saksbehandlingen, og den teknologiske, som nærmest ubegrensede visjoner om hva KI kan bety for fremtiden – enten med negative eller positive fortegn, forfektet av fantaster som Musk, Altman, Bostrom eller Thiel.
+De kommer vel snarere stort sett fra to kanter: den politiske, i kraft av statsråders bedyrelse om at dette og hint skal effektivisere saksbehandlingen,[@tung2025] og den teknologiske, som nærmest ubegrensede visjoner om hva KI kan bety for fremtiden – enten med negative eller positive fortegn, forfektet av fantaster som Musk, Altman, Bostrom eller Thiel.[@clifford2018; @kelly2023; @bostrom2014; @nguyen2025]
 Som kontrast kan jeg kanskje driste meg til å kalle min tilnærming filosofisk – selv om jeg som fagmenneske er ganske usikker på hva det egentlig betyr, men slike tvetydigheter kommer vel med terrenget.
 
 Genererte modeller til tvetydig glede
@@ -26,7 +26,7 @@ Alle nåværende datamaskiner, samt med høy sannsynlighet alle de fremtidige, v
 Formaliseringen, ført i pennen av matematikeren og logikeren Alan Turing, er stadig det alle datamaskiner opererer etter.
 Det Turing viste, var at alle beregnbare problemer kan, med nok tid, løses av en enkel liten dings som leser input og utfører operasjoner steg for steg, til den enten gir et resultat eller stanser. 
 Men Turing viste også at det finnes en grense for hva som er beregnbart. 
-Dette er kjent som halting-problemet.
+Dette er kjent som halting-problemet.[@turing1937]
 
 Halting-problemet kan forklares slik: Gitt en vilkårlig datamaskin og et vilkårlig program med et vilkårlig input – kan vi på forhånd avgjøre om programmet kommer til å stoppe (haltere), eller om det vil fortsette å kjøre i det uendelige? Turing beviste at det ikke finnes noe generelt program som kan avgjøre dette for alle mulige programmer og inputs. 
 Det betyr at selve spørsmålet om et program stanser eller ikke, i mange tilfeller ikke lar seg beregne.
@@ -43,7 +43,7 @@ Livets uberegnbarhet
 ===
 
 I mot en slik platonistisk holdning vil jeg innvende: Selv gitt et algoritmisk syn på virkeligheten, opererer levende systemer alltid innenfor fluiddynamiske sannsynligheter og systemteoretisk selvforming.
-De er sågar i sin konstitusjon fulle av tilbakekoblingsmekanismer og omgitt av væsker og gjennomstrømmes av dem.
+De er sågar i sin konstitusjon fulle av tilbakekoblingsmekanismer og omgitt av væsker og gjennomstrømmes av dem.[@noble2023]
 Mange slike prosesser er formelt kaotiske: Vi kan kjenne den opprinnelige tilstanden, men likevel ikke beregne utfallet.
 På opplevelsesnivået  er det også en kjensgjerning at levende systemer som sanser, må håndtere og forvalte motstridende inntrykk i en sammensatt omverden – der mediering av tvetydighet antagelig har større betydning enn beregnet sannsynlighet.
 
@@ -54,7 +54,7 @@ Følgen av dette er at betingelsen for levende systemer er tvetydighet og ubereg
 Igjen vil jeg understreke at det er mye algoritmer og formelle logiske systemer implementert i elektriske kretser kan løse – både mer effektivt og bedre enn våte sekker av membraner og tilbakekoblingsmekanismer – men håndteringen av tvetydighet er ikke en av dem.
 Gitt beregningen av tvetydighet vil KI-en bare fastsette en statistisk distribusjon og få et entydig uttrykk ut av den i form av en probabilistisk beregning.
 Imidlertid er tvetydigheter noe som må håndteres og medieres, ikke beregnes.
-Videre er mange av de oppgavene som vi ønsker å bruke KI til – fra saksbehandling og å lette ensomheten til å løse verdens gjennomgripende avveininger – oppgaver som bør betegnes som uberegnelige håndteringer av tvetydige og bråkete inntrykk.
+Videre er mange av de oppgavene som vi ønsker å bruke KI til – fra saksbehandling og å lette ensomheten[@bobrowsky2025] til å løse verdens gjennomgripende avveininger – oppgaver som bør betegnes som uberegnelige håndteringer av tvetydige og bråkete inntrykk.
 KI-en, på sin side, reduserer støyen med en statistisk graf og oppnår følgelig noe mer entydig, men uten noen vurdering av entydighetens sannhetsgehalt.
 Følgelig, om problemet handler om å håndtere tvetydighet, har vi bare sett bort fra problemet snarere enn å ha løst det om vi overlater det til svulmende transformatormodeller.
 
@@ -63,7 +63,7 @@ Generative språkmodeller og språkets generativitet
 
 Hvorvidt virkeligheten og livet i bunn er beregnbare, er i siste instans et empirisk spørsmål – bak livets uberegnbare tvetydighet kan det muligens ligge en entydig og beregnbar virkelighet.
 Likevel synes det som at mange av dem som predikerer en algoritmisk gud – enten som dommer eller som frelser – allerede har konkludert: virkeligheten er i dypeste forstand et beregnbart fenomen.
-De som hevder at vi lever i en simulering, gjerne satt ut i live av vår høyteknologiske etterkommere, tar dette synet til sitt ytterpunkt; virkeligheten er allerede et stort regnestykke utført av en Turing-maskin.
+De som hevder at vi lever i en simulering, gjerne satt ut i live av vår høyteknologiske etterkommere,[@bostrom2003] tar dette synet til sitt ytterpunkt; virkeligheten er allerede et stort regnestykke utført av en Turing-maskin.
 
 Imidlertid er det kjent at det finnes formelt definerte grenser for beregnbarhet.
 Det sentrale spørsmålet blir derfor hvilke fenomener som faller innenfor det beregnbare, og hvilke som ikke gjør det.
@@ -80,7 +80,7 @@ Når det er sagt er fellestrekke ved disse eksemplene at en probabilistisk tiln
 Videre vil jeg understreke at effektene som kommer til syne i store språkmodeller, antagelig har mer med språkets generative struktur å gjøre enn med modellenes kapasiteter.
 I KI-ens vidunderlige kraft ligger det noe langt eldre enn de formaliserte Turing-maskinene, kanskje like gammelt som vår språklige kapasitet: at språket kan virke på seg selv gjennom bruk og uttrykk.
 Samtidig er det mulig at noe nytt trer frem idet språket maskinelt podes på seg selv – at språkets «generelle plastisitet», dets evne til å formgi seg selv, blir synlig på nye måter i statistiske generative språkmodeller.
-Som Cathrine Malabou nylig har påpekt, er denne avenyen ennå lite utforsket.
+Som Cathrine Malabou nylig har påpekt, er denne avenyen ennå lite utforsket.[@malabou2025]
 Malabous tematisering av store språkmodellers betydning for bevissthet og språklig eksistens tilhører et mye mer nærliggende virkelighetsnivå enn drømmen om en generell kunstig intelligens.
 
 Uberegnbare drømmer om beregnbar virkelighet
@@ -90,7 +90,7 @@ Inntil videre må spørsmål rundt språkets egen beskaffenhet bli liggende, og
 I den skal livet bli bestemt av systemer som antagelig formelt ikke egner seg til å fange livets tvetydighet.
 
 I samfunnet tar denne oppfatningen form av en politisk handling som minner om de andre algoritmiske herjingene på nettet – først og fremst i sosiale medier – som i hvert fall må ha noe av skylden for at vi er blitt så dårlige til å håndtere tvetydigheter menneskene imellom.
-Videre har den materielle implementeringen av disse algoritmene miljømessige konsekvenser som er ganske entydige.
+Videre har den materielle implementeringen av disse algoritmene miljømessige konsekvenser som er ganske entydige.[@crawford2021]
 
 Dermed illustrerer KI-fantastenes drømmer om en generell kunstig intelligens hvordan filosofiske problemstillinger stadig innhenter oss i hverdagslivet og går fra å være teoretiske spørsmål til en praktisk virkelighet som både påvirker hvordan vi håndterer ressurser i dag og hvordan vårt sosiale liv blir i morgen. 
 Om KI-fantastene får heier fritt kan vi risikere at morgendagens samfunn blir basert på en idealistisk fordring, som har mer til felles med fabelprosaens spekulasjoner enn nøkterne undersøkelser av hva som er beregnbart eller ei.